Sagnet om Sølvkongen Hummelfjellgubben

Sagnet sier at det i Hummelfjellet er rike sølvårer, men disse tilhører Sølvkongen Hummelfjellgubben. Han bor selv dypt inne i fjellet og passer på at ingen får tak i dem. Bare noen få ganger har mennesker sett litt av denne rikdommen.

En rypeskytter for en gang omkring i Hummelfjellet på jakt. Han kom til å skyte bom på noen ryper, slik at han rev opp mosen og lynget. Da fikk han se det blinket i noe. Han gikk borttil og fikk se at det var rent sølv som stakk frem. Men da kom sjølveste Hummelfjellgubben ut av ei kløft like ved. Han var stor og brei, med sølvstripet skjegg og hår. Ryggen var bøyd, og han hadde store, kraftige knyttnever. Som bygdefolk ellers i gamle dager, hadde han rød trøye på seg og svart knebukse. På hodet hadde han ei d topplue og i den ene handa hadde han en stor stav. Han var så sint at det mest freste av ham. «Kom itte her og røv det je´ eig», sa han, «en gong må je´ nok ut me´ sølvmalmen min, men den ti´a e´ itte kømmen enda». « Du fe´ta den rensbukken som står bortpå rabben der», sa han og pekte.

Jegeren snudde seg og fikk se dyret. Han skyndte seg å ha nytt krutt og kule i mundladningen sin, tok godt sikte og skjøt. Bukken stupte. Glad og fornøyd over denne fine fangsten, var han ikke oppmerksom på at Hummelfjellgubben smilende og blid over å ha lurt jegeren, tok sølvet under armen og gikk inn i fjellet igjen.

Da skytteren snudde seg igjen, var alt borte. Mose og lyng låg som før. Alt det han grov og lette, såg han ingen ting hverken av sølvet eller Hummelfjellgubben.

Det var en engelskmann som red på en kvit hest gjennom bygda en gang. Han såg opp i fjellet og sa: «Det ligger store rikdommer i dette fjellet. Når den dagen kommer at verdiene her blir oppdaget, blir det velstand i denne bygda». Hva hadde han sett?

Ei taterkjerring som var både vis og klok sa: «Når dette fjellet «kalver», blir Norge rikt». Hun ble også for mange år siden nekta husrom for natta på Osgarden. I sin vrede over dette, sa hun at alle husene på Osgarden en gang skulle brenne opp. Dette skjedde under krigen da tyskerne satte fyr på alle gardene der.

Denne spådommen gikk altså i oppfyllelse. Hva med spådommen om Hummelfjellet?

Senere er det nok også en og annen som har sett at det har blinka borti fjellet, særlig om sommerkveldene i det sola går ned. Mange har også lett etter det de har sett, men ingen har funnet noe sølv.

Men ser du det blinker og glitrer i fjellet en solklar sommer- eller vinterdag, så ta deg en tur dit. Noe vil du sikkert finne. Fjellet vil gi deg av sin rikdom av rolig, vakker natur og frisk, ren fjelluft.

Kanskje er dette malmen og rikdommen vi kan hente i Hummelfjellgubbens rike?